Noen få ganger i året setter vi ekstra pris på foreldrene våre. I dag er det mødrenes dag hvor vi viser hvor mye de betyr for oss. De er grunnen til vi er til. De er grunnen til vi har det så godt. Mødre er der for å ta vare på oss, og for å se at alt går bra. De er der for å gi gode råd, og de er der for å følge med på livets vei. Mødre gjør så mye for oss, og de gjør det av kjærlighet.
Vi kjenner folk fra hele landet. Vi kjenner noen fra fotballen oppe i Trondheim. Vi kjenner noen fra skolen i Stavanger, og vi kjenner noen festløver i Oslo. Vi kjenner noen alle plasser, og slik vil det alltid være. Noen ganger går det så lang tid i mellom før du møter en god venn eller to, men når det først kommer føles det så utrolig godt. Tiden flyr gjerne avgårde, og før du vet ordet av det er tiden slutt for denne gang. Det får en til å tenke om å møtes oftere, eller bare nyte øyeblikket når den først kommer.
Når du først møter en du ikke har sett på lenge er det veldig fort slik at du begynner å le. Du begynner lett å mimre om gamledager. Kanskje om når du var 5, eller 10 eller anskje om hvordan livet er nå, og hva man tenker om framtiden. Alle emner er gode, og de er verdifulle når du har de med en venn eller to.
Vi har noe fantastisk som heter twitter, facebook eller skype. Ja, det er en løsning, men det er ikke det samme som å møte ansikt til ansikt. Nei, det er en helt annen ting. Idag er det slik at fleste oss har det travelt. Noen ganger får man ikke tid til å være med på ting hvor andre venner deltar. Eller at man kanskje er bortreist. Vi har også blitt voksne. Kanskje ordet er for stort enda, men ting begynner å bli seriøst.
Som jeg kan se rundt meg nå har alle begynt på studiene sine, eller fått seg jobb. Slik var det ikke for et år siden eller to. Jeg ser det som en spennende fase. Folk styrer på sitt, og gjør det de trenger å gjøre i livet. Når de får tid og ønsker å gjøre noe annet så gjør de det. Bare husk å nyt øyeblikket når den er der.
Idag var en god dag hvor jeg fikk møtt på en gammel barndomskompis som jeg ikke hadde fått snakket skikkelig med på flere måneder. Selvfølgelig fløy tiden av gårde, og det ble en del latter på oss. Et fint øyeblikk jeg håper kommer snart tilbake, men nå gleder jeg for mye til å være med kjæresten min igjen!!
Av og til kan svarene vi leter etter være langt langt borte. Av og til virker det så fjernt at man tror svaret aldri vil komme. Av og til må man påta seg en lang reise for å finne svaret man søker, mens andre ganger får man det helt ut av det blå. Svaret kan ligge rett foran øyene dine, på jobb, på facebook, i et annet land, eller blant stjernene.
I løpet av livet har man alltid noe man søker etter uansett hva det enn måtte være. En naturlig del av livet. Det kan virke så skummelt, og skremme en fra å finne svaret man søker. Dont worry. If you dare - you will win.
Idag leste jeg status av en venninne, hvor hun ville gå tilbake til en annen studie. Hvorfor ikke? Så fant jeg en gammel kommentar hvor jeg hadde skrevet for nesten et år siden at hun burde studerte akkurat det hun ville tilbake til. Da skjønte jeg at hvis det er svaret hennes, så kan enhver sitt svar ligge overalt. Man må bare søke etter det, om man virkelig vil.
Jeg har også fått betalt eksamen i rettslære. Nå er det alvor, og ingen vei tilbake. Nervøs? Det skremmer livet av meg. Nå virker det så fjernt siden eksamen er ikke før i mai. Så mye som skjer innen den tid at jeg vet tiden vil fly og plutselig er dagen her. En eksamen for å gå videre. Vi snakker om kun 1 eksamen. I flere år har mitt liv stått stille. Jeg har ikke hatt lyst til å studere. Jeg har ikke hatt noe behov for det siden jeg hadde jobb og et sted å bo. Jeg klarte meg selv, og jeg trivdes med det. Plutselig kom tanken ut av det blå om å gå videre. Jeg spurte meg selv flere ganger i løpet av årene, og en vakker vinterkveld i desember bestemte jeg meg.
Jeg angrer ikke, men jeg må si jeg er virkelig nervøs!
Til dere som skulle være usikker, eller stå fast i noe. Ikke vær redd. Svaret vil komme til dere. Dere må bare tro på dere selv. Det kreves ikke mer enn det :-)
Hver gang vi tenker oss ut må det bli på en fredag. Det går aldri galt med de kveldene. Noen sier de ønsker ikke å drikke, eller ønsker å ta kvelden tidlig. Noen vil bli hjemme og slappe av, eller å spare penger til en annen gang. Ut av det blå drar folk ut likevel. De som skulle dra tidlig dro aldri, og de som ikke skulle drikke ble dritings. Det er noe med de kveldene. Vi kommer alltid i topphumør, og vi vil ikke at kvelden skal ta slutt uansett hva som står på programmet dagen etter. Vi sutrer over hvor tidlig det stenger, og at vi skulle ønske vi var i Danmark. Likevel sier vi at kvelden var verdt gull, og planlegger gossip kveld dagen derpå. På veien ut planlegges det en ny fredag, en ny fest og en ny opplevelse. Vi vet allerede den blir bra. Det er fredag, og det er de samme folka <3
På den måten er det bare en ting å si: Takk for en herlig fredagskveld <3
... Lenge har jeg tenkt på om jeg skulle flytte hjem igjen. Jeg var sikker på det ville skje, men nå er jeg ikke sikker lenger. Stavanger var og vil alltid være min barndomsby, men om jeg ser framtiden der vet jeg ikke. Det virker som kroppen har vokst fra den. Det er vanskelig å forestille meg å ta studiene hjemme, eller spille for tjensvoll igjen. Se mamma komme hjem fra jobb hver dag, eller besøke pappa når som helst. Det bare virker for fjernt.
Stavanger har nesten blitt en by jeg besøker noen ganger i året. Ikke som mitt hjem idag, ikke på den samme måten som før. Stavanger vil alltid være min barndomsby, men om det er en sted jeg vil kalle et hjem idag er vanskelig å si.
Når jeg først var hjemme 12 desember var det deilig, men likevel var det mye jeg ikke visste. Om menneskene rundt, og hva som hadde blitt annerledes. Ja, mye kan skje på bare et halvt år. For de som bor der merkes det ikke, men for de som kommer sjelden gang føler de er på et nytt sted. På en måte er det rart, på en annen måte virker det som et annet tidspunkt, eller et annet sted. Først skjønte jeg det ikke. Det var noe i meg som følte annerledes, men når jeg først var rundt alle de jeg var glad i så var det ikke lett å skjønne det.
Siden jeg ikke fikk feiret jul i Stavanger, tok stemor sin tid til å lage verdens beste vannbakelst til meg!! <3
Når du er først hjemme på besøk og får alt dette på fanget kunne man ønske det varte for alltid, men likevel er det noe som til slutt sa det var på tide å reise hjem, til Oslo. Da flyet landet på gardemoen glapp ordene ut av munnen på meg. Home sweet home.
Stavanger er og vil alltid være byen jeg elsker høyest. Det vil alltid være den byen jeg setter mest pris på, men byen er mitt barndomshjem. Oslo er mitt nåværende hjem. Hvor framtiden fører hen, er det ingen som vet. Kanskje er det Stavanger likevel, men nå er det Oslo.
Det var over et år siden sist jeg så Maria sist, og nå ville hun lære seg tegnspråk. Dette er ikke verdens beste opptak, men for meg er det alt. Her sier hun. Du - masse - søt og slenger et kyss på slutten. For meg var det nok! <3
... I en stund har jeg gått rundt og sagt jeg var lei. Jeg var lei av skole og jeg var lei av rettslære. Jeg ville bytte til et annet fag så jeg slapp å tenke juss. Tanken av å sitte og lese paragrafer gjorde meg sprø, men å vite at skole gjør en mer glad i hverdagen gjorde meg bare mer sprø!
Jeg pakket ut de siste tingene til leiligheten, og finner fram bøkene mine. Juss1 og Juss2. Jeg tenker meg om og plutselig hopper en annen tankegang i meg og sier: Rettslære er ikke så ille. Gjennomfør det!
Så tenker jeg igjen. 1-2 timer per dag fram til våren. Det er ikke vanskelig? Jeg bestemte meg for å ringe mamma og fortelle dette, og hun ble like overrasket som meg. Jeg som var så bestemt på et annet fag. Sosiologi, politikk og menneskerettigheter - hva som helst bare ikke det var rettslære, og plutselig var det spennende likevel?
Jeg vet ting kan endres over natten, men rettslære?!
Nå gleder jeg meg til det nye året starter hvor det blir skole i tillegg til jobb. Det blir også digg å ha Ingvild som en søt rettslære lærer! ;)
