Bak skyene er himmelen alltid blå

For noen i hverdagen er himmelen alltid blå, mens for noen andre ligger den blå himmelen enda lenger borte.
Noen strever for å finne sin vei til den blå himmelen. De får det ikke til og har mur foran seg. Ikke vet de hvordan de skal rive den ned, eller hvordan de skal komme seg over den. Når de først kommer over en mur, møter de kanskje på en ny. Hva er grunnen til det? Er det fordi mennesker rundt snakker om en som har problemer, og vedkommende får vite om det? Er det fordi sin egen vilje ikke er sterk nok eller at støtten ikke er der?

Noen går og sier: "Du vet hun har personlige problemer" Da svarer jeg, hva vet DU om hennes personlige problemer. Vet du i det hele tatt hva de problemene er, hva det kommer av og hvordan det skal løses. Du sier: hun har personlige problemer, men har du i det hele tatt rett til å si noe? Jeg har ingen tall å komme med og det er ikke behov for heller, men så mange har hatt problemer gjennom livet sitt. Noen sliter med å finne sin vei i livet.

Hvilken studie de ønsker å ta, og hva de ønsker å oppnå. Det gir en form for personlige problemer. Noen føler de ikke er pene nok, og skjems over sin egen kropp. Det er en form for personlige problemer. Noen har ikke hatt kontakt med familien sin på flere år, og det gir en form for personlige problemer.

De ordene, personlige problemer er et stort område med så mange mulige temaer. Enhver person kan plutselig føle seg litt svakere, og føle den blå himmelen er litt lenger borte enn de tidligere hadde opplevd. Likevel går noen rundt og sier: "Han der har personlige problemer." At folk ikke skjønner at når du først sier det så påvirker du vedkommende. Den personen som sier det vet ikke en gang hva det er snakk om. Det er synd, og det irriterer meg langt opp.

Når et menneske prøver å være seg selv og finne veien ut av sine egne problemer så er det synd når de blir dratt ned av noen som snakker. Når man først prøver å åpne seg og fortelle hva som er feil om dagen, og likevel blir hakket ned på. Noen stiller spørsmålet: "Hvor lenge skal det vare?" Det at du i det hele tatt spør, er det som får problemene til å vare lenger.

Dette er egentlig et innlegg for en venn som faktisk går gjennom dette nå, og jeg skriver ikke bare for en, men skriver for alle som måtte føle at noen dager er mørkere enn andre. Jeg kan ikke si jeg forstår dem, men jeg har respekt for dem, uansett hva det enn måtte gjelde.

Katrine

Å endre en livsstil

Alle har valgt å hoppe over en frokost eller to. Spist de fete burgerne fra Mc donalds, eller bestilt en pizza hjem. Lagt seg kl 5 om morgen, og står opp kl 2. Tar seg en fest midt i uka, og dropper gjerne en skoledag på skolen. Vi alle har vært gjennom det, men du er aldri forberedt på når livet ditt tar en endring. Hva er det man tenker først? Gurimalla, har jeg blitt så kjedelig? Tvert i mot. Hva skjer med meg, dette er ikke meg. Jo visst er det deg.

Det er noe som man kanskje ikke vil bli enda, og det er voksen.

Jeg finner på rampestreker enda, og jeg sitter gjerne oppe litt ekstra lenge og tar meg en ekstra time med søvn om det går, men hvis jeg skal se hvordan mine siste to uker har vært får jeg jammen sjokk! Legger seg 12, og står opp kl 8 eller før. Spiser regelmessig med mat.

Et eksempel, nå er klokken 12.07 og jeg har spist 5 brødskiver siden jeg stod opp kl 07.00.
I fryseren finner jeg ikke pizza, men i kjøleskapet finner jeg 2 og halv isbergsalat som jeg har kjøpt. Jeg finner grov pasta i skapet og finner sunn skinke i kjøleskapet. Masse melk, og ingen cola.

Det jeg er nysgjerrig på nå er hvor lenge dette kommer til å vare. Har det kommet noen endringer hos deg? Fortell gjerne om det!