Stavanger har nesten blitt en by jeg besøker noen ganger i året. Ikke som mitt hjem idag, ikke på den samme måten som før. Stavanger vil alltid være min barndomsby, men om det er en sted jeg vil kalle et hjem idag er vanskelig å si.
Når jeg først var hjemme 12 desember var det deilig, men likevel var det mye jeg ikke visste. Om menneskene rundt, og hva som hadde blitt annerledes. Ja, mye kan skje på bare et halvt år. For de som bor der merkes det ikke, men for de som kommer sjelden gang føler de er på et nytt sted. På en måte er det rart, på en annen måte virker det som et annet tidspunkt, eller et annet sted. Først skjønte jeg det ikke. Det var noe i meg som følte annerledes, men når jeg først var rundt alle de jeg var glad i så var det ikke lett å skjønne det.
Siden jeg ikke fikk feiret jul i Stavanger, tok stemor sin tid til å lage verdens beste vannbakelst til meg!! <3
Når du er først hjemme på besøk og får alt dette på fanget kunne man ønske det varte for alltid, men likevel er det noe som til slutt sa det var på tide å reise hjem, til Oslo. Da flyet landet på gardemoen glapp ordene ut av munnen på meg. Home sweet home.
Stavanger er og vil alltid være byen jeg elsker høyest. Det vil alltid være den byen jeg setter mest pris på, men byen er mitt barndomshjem. Oslo er mitt nåværende hjem. Hvor framtiden fører hen, er det ingen som vet. Kanskje er det Stavanger likevel, men nå er det Oslo.
Det var over et år siden sist jeg så Maria sist, og nå ville hun lære seg tegnspråk. Dette er ikke verdens beste opptak, men for meg er det alt. Her sier hun. Du - masse - søt og slenger et kyss på slutten. For meg var det nok! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar