Latter forlenger livet

Jeg gikk inn på google og søkte på "latter"
og der ble jeg simpelthen forelsket i dette bildet fordi det minner meg så mye en jeg bor med, Gunnar. Ikke se det feil. Dette er ment som positivt.

Når jeg kommer hjem og møter Gunnar kan jeg begynne å le med han med en gang. Ikke vet jeg hvorfor, men vi er bare noen rare folk som ler sammen hele tiden. Siden det sies at "Latter forlenger livet" så synes jeg det er helt greit. Jeg kan komme ut av dusjen og høre Gunnar le inne i stua, og idet jeg ser han ler jeg med selv om jeg ikke aner hva vi ler av. Det smitter, forferdelig mye. Tenk dere når vi er fulle sammen. Ja, det har gått gærnt :D

Nå sover Gunnar og jeg har lyst å le, men siden han sover så må jeg vente. Helt til han kommer hjem imorgen kveld. Faen så mange timer det er til! Det har også hendt andre ting hvor jeg feks ler når jeg gir en klem. Feks til sindri. Jeg ler så mye at jeg sprekker. Han begynner å ler selv fordi han hører latteren min så høyt inni øret. Og slik fortsetter det i 5 minutter. Det gjør vondt, men pokker ei. Man må vel tåle litt hvis livet skal forlenges ;)