litt inspirasjon

... Like always er det moro å lese blogger. Mange forskjellige innlegg med forskjellige meninger som liker å få oppmerksomhet hver dag. For noen uker siden ble jeg oppmerksom på en av mine venners innlegg om det å gi ros.

Jeg skjønte hvor lite vi gir ros i hverdagen. Enten om det er til familie, venner, bekjente eller fremmede. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi ikke gidder, eller fordi vi ikke tenker over det? Det er nok litt begge veier ville jeg tro.

På jobb er det slik at jeg må gi ros hver eneste dag. Enten om det bare er en H5 (som står for high five for de som ikke visste det) Jeg får ikke ros like ofte tilbake som jeg gir til brukerne, men når jeg først får en klem betyr det utrolig mye. Jeg tenkte ikke så mye på det før, men ros smitter.

Om man bare sier:

"Hei, du er morsom"
"Du er så flink på skolen."
"Du er så flink som trener."
"Du er så flink til å lage mat."
Du er - Du er - Du er flink!

Dere har sikkert opplevd å høre at læreren sier bra jobba, eller fotballtreneren skryter over hvor bra du spilte eller at en av foreldrene sier hvor stolt de er av deg. Dere blir påvirket av å få ros, og dere merker det på humøret. Det smitter mer enn det man egentlig tenker over.

Det skal så lite til, men det kan likevel virke slitsomt å gjøre det hver eneste dag. Bare tenk på det. Hvis du skulle få lyst til å gi ros, DO IT. Ikke gjør det fordi dere føler at dere MÅ, fordi falskhet kan ses på avstand. Gjør det fordi du ønsker å gjøre det. Han jeg ble inspirert av hadde fått utfordringen av å gi ros hver dag i 1 år. Han sprakk etter 6 uker. Jeg vet at han kan klare det, og det gjelder dere også.

Det er ikke bare godt for deg som sier det, men også for den som får det.

Nå har tankene snurret nok for denne gang. God natt, kjære lesere!